Til poenget: Hvem skal få oljen?
Canada, USA (via Alaska), Russland, Norge og Danmark (via Grønland) er nærmest. De er 370 km i fra oljen. Hvordan jeg vet det, vet jeg fortsatt ikke. Wikipedia sa det, og man vet aldri hvilke galne folk som skriver noe der.
Til poenget: Alle trenger oljen, selv om de er rike eller ikke. Eller, Canada, Russland og Norge har egentligt førsteretten på den, siden vi er nærmest. Og Danmark :)
(Et "bedre" kart for de som ikke forsto noe av det forge)
Som jeg sa; Hvem i all verden skal få lov til å pumpe opp oljen?
Skal vi alle dele på den? Skal vi krige for den?
NEI.
Jeg har en løsning!
JEG flytter til Nordpolen. Siden jeg er den eneste som kommer til å bo der, så kroner jeg meg selv til dronning. Da skifter jeg navnet Nordpolen til "Nordpolen (Silje's is-paradis)" eller "North Pole (Silje's Ice Paradice)" på engelsk. Da kan jeg gjøre hva jeg vil, hvor jeg vil. HE-HE.
Siden onkel jobber på en oljeplattform, kan vi jo bare "låne" den svære tingen i 10-20-30-100-år. Familie først :)
Det er -12°C på Nordpolen. Hvordan jeg vet det, vet jeg fortsatt ikke. Jeg leste det. Man skal fortsatt ikke stole på alt man leser.
Til poenget:
Det tar jo 10 år å bygge en plattform. Stakkars mannfolk og sterke kvinner som skal gjøre den drittjobben i bitende kulde. Derfor kunne vi ha bygget ut huset til Julenissen. Så får vi plass til alle arbeiderene.
Etter 10 år, skal jo selvsagt Nissemor, Nissefar, Rudolf og hans venner og alle alvene få penger. Masse penger. De skal få først, som "takk for at vi fikk bo her så lenge."
Da kan Julenissen kjøpe seg en datamaskin, og få en internettlinje. Da kan han få sin egen e-post adresse, slik at alle kan sende mail - som er mye enklere. Stakkars postmann, liksom. Han må reise helt opp til Nordpolen - spesielt rundt juletidene.
Nå sender alle ungene mail, og Julenissen bare bestiller det folk vil ha. Da får han mer plass til rekninger i postkassen sin :) Og postmannen får mindre arbeid (og sykt mindre lønn)
Nå (om 10 - 20 - 30 - 100 år) er jeg en oljesjeik. Julenissen er fornøyd.
Canada, Russland, Norge og Danmark er veldig sinte på meg. USA vet ikke om de vil være venn med meg, eller gå i krig mot meg, og stjele oljen (noe som gjør meg veldig nervøs)
Som jeg skrev tidligere: Familie først. Det gjelder også venner.
Derfor sender jeg noen millioner (som er latterligt lite i forholdet til jeg har i baklommen min, men som blir en hemmelighet) til familien min og vennene mine. Og kanskje bekjente også.
Men hva i all verden skal jeg med så mye penger, og så lite varme?
Jo, jeg flytter tilbake til Norge. Dette kommer til å bli som syden for meg. Det skal nok bli godt å komme til et land med gjennomsnitt 15°C med bare regn, regn og regn, isteden for -12°C som sier seg selv er smerte.
Siden jeg er Dronning Silje, blir jeg jo mottatt med masse intervjuer og sånt stæsj. Kanskje jeg kommer til å huske denne bloggen, kanskje ikke. Uansett, jeg kommer vel til å dra frem lommeboken min, og gi dem noen 100 000-lapper (som er enda mer latterligt lite, i forholdet til det det jeg har gjemt i skoen min)
Jeg kommer til å være i Norge noen dager, uker, månder, år, før jeg innser at jeg savner plattformen min, og hjemmet mitt; Nordpolen (Silje's is-paradis).
Når jeg reiser hjem, kommer jeg til å hoppe i pengebingen min og dø.
Jepp.
Jeg skal drukne i penger. Det blir min død.
Fra spøk til alvor, jeg bør nesten begynne med prosjektet mitt :O
Canada, Russland, Norge og Danmark er veldig sinte på meg. USA vet ikke om de vil være venn med meg, eller gå i krig mot meg, og stjele oljen (noe som gjør meg veldig nervøs)
Som jeg skrev tidligere: Familie først. Det gjelder også venner.
Derfor sender jeg noen millioner (som er latterligt lite i forholdet til jeg har i baklommen min, men som blir en hemmelighet) til familien min og vennene mine. Og kanskje bekjente også.
Men hva i all verden skal jeg med så mye penger, og så lite varme?
Jo, jeg flytter tilbake til Norge. Dette kommer til å bli som syden for meg. Det skal nok bli godt å komme til et land med gjennomsnitt 15°C med bare regn, regn og regn, isteden for -12°C som sier seg selv er smerte.
Siden jeg er Dronning Silje, blir jeg jo mottatt med masse intervjuer og sånt stæsj. Kanskje jeg kommer til å huske denne bloggen, kanskje ikke. Uansett, jeg kommer vel til å dra frem lommeboken min, og gi dem noen 100 000-lapper (som er enda mer latterligt lite, i forholdet til det det jeg har gjemt i skoen min)
Jeg kommer til å være i Norge noen dager, uker, månder, år, før jeg innser at jeg savner plattformen min, og hjemmet mitt; Nordpolen (Silje's is-paradis).
Når jeg reiser hjem, kommer jeg til å hoppe i pengebingen min og dø.
Jepp.
Jeg skal drukne i penger. Det blir min død.
Fra spøk til alvor, jeg bør nesten begynne med prosjektet mitt :O
